Pyromani er kanskje et kjent begrep for mange, men det er også et begrep som ofte brukes feil. Mange tror at det å være pyroman innebærer at man er fascinert av flammer, glad i stemningen man får ved åpen ild, eller trives med å tenne opp bål og peiser. Men det medisinske begrepet pyromani handler om langt mer alvorlige tilstander. Er man en pyroman i den klassiske forstanden har man en reell psykisk lidelse, og man kan være en fare for seg selv eller andre. Det finnes likevel effektive behandlinger mot lidelsen.

Ulike historier bak samme diagnose

Å være pyroman betyr at man har manglende eller ingen impulskontroll når det kommer til å starte branner. Ofte får man en sterk tilfredsstillelse av å se flammer man selv har satt i gang vokse og spre seg. Noen personer starter branner bevisst, mens andre er i en psykose uten kontroll over egne handlinger. I Kentucky filmet nylig en 21 år gammel mann en skogbrann han selv hadde startet. Det viste seg at mannen, som også var aktiv med å rapportere om været på sosiale medier, startet brann for Facebook-likes og oppmerksomhet rundt egen nettprofil. Ifølge politisjefen var han en snill, men misforstått gutt, som ikke klarte å se konsekvensene av handlingene sine.

Det finnes behandling

Ofte, spesielt blant barn og unge, er gjerne kognitiv terapi en effektiv behandling mot pyromani. Lidelsen kan ha røtter i tidligere hendelser eller pågående tilstander i livet til personen som bærer diagnosen. En del pasienter blir også medisinert mot tvangstankene sine, selv om dette som regel ikke er førstevalget til legen eller terapeuten. Voksne og eldre med pyromani er vanskeligere å behandle, ofte på grunn av motvillighet hos pasienten selv. Andelen som blir kurert her er lavere, og behandlingen tar i tillegg lengre tid. Mistenker du at du eller noen du kjenner lider av denne sykdommen bør du derfor søke hjelp snarest.